Det er fotballcup for barna. Opp kl0700 på en søndag. Få i seg en ordentlig frokost. Smøre nistepakker (gjør kona), gjøre klart utstyr (eller det vil si; det gjorde jeg i går), kle seg riktig (10 grader om morgenen, 23 midt på dagen), og komme seg av gårde. Når vi er tilbake cirka 7 timer etter at vi stod opp, føler jeg meg ekstremt sliten. Men sliten av hva? Stå oppreist? Prate med folk? Lede laget? Mest den i midten, tror jeg. Og kanskje den siste. Når en av spillerne i tillegg måtte stå over en kamp for å ta en hurtigtest (Covid-19), var på en måte begeret fullt nok.