OL i Tokyo går mot slutten, men selv om Norges prestasjoner til nå må kunne karakteriseres som en suksess (og vi har tre fete medaljesjanser igjen), har jeg vel sjeldent fulgt dårligere med. Årsak; Jeg står ikke opp kl04 på natta lenger for å se på noe som helst. Så viktig er ikke dette lenger. Eller kanskje sagt på en annen måte; Jeg har blitt for glad i nattesøvnen min. Så når sandvolleyballgutta kjemper om gull i natt, blir det uten at mine øyne hviler på dem. Men lykke til da!