Det er dagen etter noe som vel må kalles en årlig re-union i en tidligere vennegjeng, og det kjennes vagt i hodet at det ble litt for mye rosèvin i går. Samtidig er det første gang jeg har kjent på den følelsen siden koronaen inntraff, så her har vi nok et eksempel på at pandemien bidrar med mye bra også.
Det er for øvrig årets varmeste dag med klar margin. 32-33 grader i skyggen gjør sitt til at vi til og med tar skiheisen i stedet for å gå til nærmeste badeplass. Det er meldt drittvær igjen i morgen. Kanskje dette var årets sommer?