Er det ikke fascinerende? I barnefotballen stiller vi i år med 2 lag, og fordi vi bare har spillere til akkurat å fylle begge lagene, lar vi det gå på rundgang å delta på det andre laget enn det man opprinnelig hører hjemme på. Vi trenere er nøye med å formidle at det er viktig at man deltar på de lagene man er tatt ut til, men det er virker som at allerede nå, selv i serier hvor det ikke deles ut poeng, synes enkelte spillere det er mindre stas å spille på laget som er rangert som nr. 2. Selv om de også vant sin første kamp for året. Merkelig. For hva er alternativet etter måneder på måneder med koronatrening?