Jeg har ofte tenkt at en prosjektledelse ikke nødvendigvis trenger å vite så mye om det de leder, så lenge noen i prosjektorganisasjonen har denne kompetanse. Men når verken prosjektlederen eller underleverandøren har noen som helst peiling på det det dreier seg om, er det vanskelig å formidle krav og ønsker til prosjektledelsen og være sikker på at informasjonen faktisk når fram dit den skal, og vi får levert det vi skal. Og i en digital verden, oppleves det faktisk mer utfordrende enn tidligere. Det blir lite av de der «Har du husket at….»-kommentarene man kan slenge om seg i et kontorlandskap. Å purre for andre gang (eller mer) via e-post, oppfattes som en annen form for mas.