Vi mottar en personlig e-post fra statsministeren hvor hun beklager det som skjedde i forbindelse med feiringen av sin 60-årsdag. I løpet av dagen har jeg diskutert litt med både venner og kolleger, og jeg må si at dette er en situasjon hvor jeg ville synes det er vanskelig å være konstruktiv. For hva skal man si liksom? Som vil gjøre dette noe bedre, eller som kan eller vil bedre på noe som helst av det som er gjort? Svaret er ingenting. Absolutt ingenting. Det er bare å lukke øynene og «move on».