Game, set and fucking match, game over eller hva det nå heter. Omtrent på dagen etter forrige lockdown, og bare timer etter vi trodde vi slapp unna de verste tiltakene, ble det beordret total nedstengning av kommunen vår i dag. Fritidsaktivteter? Good bye!
På en måte er det akkurat som det ligger et omen bak og ler av oss hele veien. For på samme måte som ved forrige nedstengning, skjer dette bare dager etter at jeg hadde vært ute med noen relativt perifere venner, men som faktisk er de eneste vennene jeg har truffet ute på restaurant i sosial sammenheng på et år. På samme måte, har vi drøyd og drøyd med å kalle inn til foreldremøte for fotball-laget fordi usikkerheten har vært så stor. Nå da vi endelig gjorde det, gikk det altså en drøy uke, og så gikk usikkerheten over til forvisning om at den neste måneden kommer det til å skje «null og niks». Det er en mørk og stormfull aften…