Kveldsmørke og tett tåke er en interessant kombinasjon når man er ute og trener på langrennski. I dag gikk jeg en passe lang tur i et område hvor jeg er godt kjent, men hvor jeg tok meg selv i å tenke at hvis skisporene plutselig hadde opphørt, eller hodelykta sloknet, skulle jeg fått store problemer med å manøvrere meg tilbake til heimen. Et ekstra hjelpemiddel har vi dog fått i vår tid, og det er smartklokka. Om ikke det den kan si om hvor du er, hjelper så mye, så kan den i alle fall opplyse om hvor langt du har gått siden for eksempel forrige løypekryss, og det er til uvurderlig hjelp når alt annet er bare grøt. Tåke, ass!