For første gang gjennom alle tider, valgte jeg i dag å avbryte en trening fordi det ble for kaldt. Altså, det var neppe så kaldt at jeg ikke hadde klart å presse meg igjennom i alle fall dobbelt så mye som de 25 minuttene jeg gjennomførte, men når temperaturen plutselig falt til minus 18, og man tross alt har kommet i en alder hvor det er viktigere å kunne trene senere i uka også, enn å tro at man kommer til å bli verdensmester bare man tar i litt til, føltes det faktisk helt greit å gi seg. Ikke bare der og da, men etterpå også.