Det er sjelden jeg bevilger meg en helt rolig lørdag, men i dag klarte jeg det. I alle fall nesten. Det er alltid en del ting som bare må gjøres på en lørdag i vår familielogistikk, for eksempel å ukehandle, men sånn rent bortsett fra det, klarte jeg å slappe veldig godt av, uten å føle press til noe som helst. Jeg spiste frokost i minst en time lenger enn jeg pleier, ukehandelen gikk i slow motion, og da jeg var ferdig med det, klarte jeg å la være å respondere på mitt indres skrik om å ta en lanngrennstur, men heller gå en tur med kona i stedet. Igjen; Dette kommer ikke av seg selv. Det kommer av koronaviruset. Og det føltes helt riktig.