Vi våkner til et fantastisk vinterlandskap, hvilket ikke kan tas for gitt når man befinner seg ved kysten i Vestfold. Ligger det en symbolikk i dette fantastiske skuet på årets første dag? Det går jo an å håpe.
Sånn ellers virker det med nyttårsforsetter, eller avanserte ønsker eller mål for det nye året, å være totalt fraværende i vår lille 10-manns forsamling. Ingen prater om ting de skal, eller hva de drømmer om for det nye året. Kan det være at alle er smertelig klar over at det står og faller på at vaksinene virker som de skal før vi kan begynne å drømme om noe som helst? Per nå virker det i alle fall utopisk en gang å tro på lettelser i tiltakene på lenge, lenge, lenge.