Jeg er med å arrangere årets siste fotballtrening. Nå skal spillerne få fri fram til over nytt år. Da en av de andre trenerne først foreslo at vi skulle ta pause nå, reagerte jeg litt blandet. Treneren i meg, tenkte at det blir godt med litt pause, men forelderen i meg, tenkte at det må da være fint for barna å ha noe å drive med framover all den tid det ikke er skiføre. Men så begynte jeg å tenke på; hvordan var det da vi var barn? Og da ble svaret enkelt. Da vi vokste opp, var fotballpausen på mange måneder, ja flere ganger opptil et halvt år. Og selv om jeg ikke husker hva vi brukte mellomtiden til, klarte vi vel oss helt greit? Pluss hvor gøy var det ikke da vi endelig startet opp igjen!
Nei, jeg tror jeg har blitt for koronabekymret, det vil si at i mangel på aktiviteter å ta seg til, så hegner jeg kanskje en smule i overkant rundt de aktivitetene som faktisk er mulig. Det går nok bra, uansett.