Dagene er kortere. Ja, ikke bare kortere på den negative måten, ved at sola står opp senere mens den stadig går tidligere ned, men også på den positive måten ved at vi nå er inne på den tiden av året hvor jeg må tvinge meg selv til å bli kvitt opparbeidet overtid. Så da blir det å sove litt lenger da, ta pause midt på dagen om jeg kan, og noen ganger også avslutte dagene tidlig. Det er en rar følelse til å begynne med, men når man blir vant til den, er det bare deilig. Spesielt trene tidlig på formiddagen for deretter å komme frisk og klar hjem til en dusj og deretter lunsj, gjør at jeg faktisk tidvis kan misunne de som lever av idretten sin. Vi er privilegert vi som kan ha det sånn.