I dag har jeg jobbet som teknisk delegert i et digitalt møte med over 300 deltagere. Det var ekstremt heftig og intenst. Selv om jobben i seg selv var helt grei; Jeg ble kontaktet av de som hadde tekniske problemer og hjalp de inn i møtet. Og antallet som trengte hjelp, var heller ikke på noe skremmende nivå. Men det å sitte standby foran en pc i fem timer, fristet ikke veldig til gjentagelse. Det ble ekstremt passivt. I et fysisk møte, ville man gått rundt, pratet med folk, tatt inn ulike uttrykk. Dette ble kun hjelpe, vente, hjelpe, vente, hjelpe, vente samtidig som man befant seg på akkurat den samme plassen. Men litt moro, var det jo da. Som for eksempel han som ikke «fant igjen møtet», helt til han kom på at han hadde to skjermer. Flytting av blikket 20 centimeter til siden, og vipps så var problemet løst 😀