Det er en rar følelse når du vet du har rett, og derfor får gjennomslag for det du ber om, men likevel sitter igjen med en dårlig følelse. Sånn hadde jeg det i dag. Vi er et lite sameie hvor tidligere styre har gjort så mye rart at det nesten ikke er til å tro. Det er kanskje mulig å hevde at det er gjort i god tro, men resultatet har blitt at andre har fått økonomiske belastinger de ikke skulle hatt. Blant annet har det vært inngått avtaler om tjenester som bare noen få har fått nytte av, men som alle må betale for. Som for eksempel trappevask i bare deler av sameiet.
Det er greit å få ordnet opp i slike ting, men dersom man skal følge avtaleverket til punkt og prikke (og det skal man jo), blir ting fort litt byråkratisk neste gang en slik beslutning skal tas. For enten må alle spørres og de må godta endringen. Ellers så må regningen fordeles, ikke likt, men i henhold til sameiebrøken, hvor altså den som eier en stor leilighet, må betale en del mer enn de som eier de små. Og hvem gidder vel å betale dobbelt så mye som andre for å få vasket en fellestrapp?