Å spille fotball to dager på rad når du nærmer deg de femti, er ikke spesielt lurt. I går var det kona, junior og jeg som spilte en times tid, og det begynner faktisk å koste en del å løpe om kapp med en 11-åring, og i alle fall når det er start-stopp-start-stopp-løping som varer i mer enn en time. Men det var gøy, og da jeg i dag var tilbake i rollen som fotballtrener og plutselig måtte steppe inn som keeper, tenkte jeg ikke et sekund på at ikke det skulle gå bra. Men det gjorde det jo ikke. Så nå sitter jeg her med en lårstrekk herfra til evigheten og bare vet av gammel erfaring at DETTE kommer til å ta tid. Nei, nei, nei…