Etter å ha utsatt en halvårlig vennetreff to ganger, får vi i dag endelig gjennomført det. «Vi» er tre gode venner som var veldig mye sammen for 25 år siden, og ikke fullt så mye sammen nå lenger, av naturlige grunner. Vi fikk, som de fleste andre, familie på et tidspunkt. Og i tillegg har vi flyttet i litt ulike retninger slik at sannsynligheten for støte på hverandre helt tilfeldig, er omtrent lik null. På dagens treff, er pandemien hovedtema. Og det er ikke tilfeldig. Det har vært en enorm smitteoppblomstring de siste dagene, og jeg sitter med en følelse av at om vi hadde utsatt dette en uke til, hadde det ikke blitt noe av. Vi tar en kjapp runde rundt bordet for å summere opp hvor mange vi har truffet de siste dagene. To av oss har relativt få, men sistemann har svært mange. La oss håpe at det gikk bra i dag også.