Er det greit å si fra at man ikke kommer i et 50-årslag fordi man rett og slett ikke har lyst? Det høres ikke greit ut i utgangspunktet, tenkte jeg, men når alle de jeg kjenner utenom verten en etter en har meldt avbud, føler jeg på at lysten til å delta, er sterkt fallende. Verten er en kjernekar, men de 10-12 andre som er invitert, innbiller jeg meg befinner seg veldig langt fra meg hva angår hobbyer og interesser, og jeg orker ikke å sitte i timevis og late som, i alle fall ikke nå.
Etter å ha tenkt meg om en stund, bestemmer jeg meg for å ta den ærlige varianten. Ringe og si det som det er. Så jeg gjør det. MEN så viser det seg, til min store overraskelse, at resten av selskapet stort sett bare er «fotballfolk», og at planen er å se masse fotball. Så da fikk jeg plutselig lyst likevel. Veldig lyst, faktisk! Fotball er konge som ice-breaker.