Dag 209 (7. oktober 2020):

Det nærmer seg sesongslutt i aldersbestemt fotball, og det ser ut til at flere spillere planlegger å slutte. Det som slår meg, er at vi nå trener så mye (4-5 ganger pr. uke inkl. kamp) at de som ikke stiller opp så ofte, føler seg dårligere og dårligere i forhold til resten av gruppa, og da mister de etter hvert også motivasjonen. Det er ingen krav om å møte på hver trening, men også disse barna stiller nok uutalte krav til seg selv, og når de er milevis fra å innfris, blir de skuffet. Det er en veldig skjør balansegang. Vi ønsker å ha med alle, blant annet for å kunne stille to lag til neste år, men om forskjellen på de gode og de ikke fullt så gode blir for stor, skaper ikke det noe god resultat heller. Men hva slags resultat er det vi ønsker? Er det ikke først og fremst å være en hyggelig, sosial samlingsplass med gode, tilrettelagte aktiviteter som fostrer glede og mestring? Og hvordan gjør vi det på best mulig måte?

Dette innlegget ble publisert i Dagboka. Bokmerk permalenken.