Noen ganger er det fint å få masse oppgaver kastet over seg. Som for eksempel når man er trist og lei seg. Dagen i dag har bestått av VM i organisering og tilfeldigheter. Fordi min far har donert legemet sitt til forskning, vil det ikke bli noen tradisjonell begravelse på lang, lang tid, men etter en haug med spørsmål, svar og tilfeldigheter, ble det likevel en utrolig verdig minnestund i dag. På forhånd var både prest og pianist tilkalt, og tanken var at vi kunne låne et større forsamlingslokale på sykehjemmet, men det viste seg at det ikke var tiltenkt denne typen arrangementer, og det kan jo forstås. Plutselig foreslo presten: «Kan vi ikke bare dra opp i kirken?», og sånn ble det. Pappa var også med, og det ble en flott, privat minnesermoni i selve kirkerommet i en svært moderne og flott kirke, og hvor han fikk høre både hilsener, flotte musikkstykker av Grieg, og bønner for ham før han ble kjørt bort.