Dag 192 (20. september 2020):

At det fra tid til annen er streik blant større grupper arbeidsfolk, er ikke noe nytt. Og at det fra tid til annen, rammer en eller annen tjeneste man selv benytter, er heller ikke uvanlig. Men at man rammes indirekte, på grunn av koronapandemien, det er helt nytt. I morgen kan ikke kollegaen min komme seg på jobb, fordi offentlig kommunikasjon ikke går fra der han bor. Og jeg kan ikke reise på jobb selv om mine tog fortsatt går. Hvorfor? Jo, fordi så mange busser står, er man redd for at de andre offentlige transportmidlene blir overfylt med folk, og derfor blir vi som kan innstendig bedt om å holde oss hjemme hvis vi kan. Og det kan jeg jo. Og det kommer til å fungere helt fint. I morgen også, som alle de andre dagene vi har lagt bak oss.