Dag 184 (12. september 2020):

Noen mennesker liker å gå treningssenter. Hva de liker med det, sliter jeg med å forstå. Jeg virkelig hater treningssentre. Selv om jeg faktisk trener ganske mye. Styrketrening generelt, finner jeg lite motiverende og verre blir det når jeg blir plassert i et kunstig konstruert apparat som lærer meg å løfte noe på en måte eller i en retning jeg aldri ville benyttet meg av i det virkelige liv. For ikke å snakke om all støyen. Å delta på fellestreninger er som å være på diskotek, og det er ikke mitt mål at det er diskosansene som skal stimuleres når jeg trener.
Men til poenget… endelig. I dag løp jeg det som i utgangspunktet var en fin skogstur i et terreng som passet med helt perfekt. Det var bare det at E-134 gikk like i nærheten, og den fulgte min skogsløype parallelt så å si hele veien. Veistøyen var irriterende plagsom. Disko hadde vært å foretrekke.