Om jeg trodde alt skulle skje på en gang (les gårsdagen), må jeg dessverre tro om igjen. Det skal nemlig skje enda mye mer. I dag ringte kollegaen min og fortalte han var litt småpjusk. Du vet, slik alle nordmenn lett blir på høsten, men ikke verre enn at vi går på jobb for det. Problemet er bare at nå er det «Koronatider». Så en time senere, var han satt i karantene hvilket betyr at jeg må på en lengre jobbreise, med avreise i morgen. Dette skjer samtidig med at ansvaret for å koordinere de 100 ballene som allerede er i lufta, må overlates til andre, og ikke bare til en, men fordeles rundt til en haug med personer som jeg ennå ikke har helt kontroll på hvem skal være. Og her prater vi om alt fra praktiske gjøremål på jobben, oppfølging av håndverkere i heimen, til hvem som må være lagleder for fotball-laget jeg trener i morgen. Puste, puste…. Helt rooolig nå.
-
Siste innlegg
Arkiv