Dag 176 (4. september 2020):

Tenk deg at det at du faktisk får lov til å befinne deg i et annet rom, er noe av den største forandringen du har fått oppleve på en stund. Sånn er det med min far. Han bor på eldreinstitusjon, og på grunn av svak fysisk helse befinner han seg mest i senga, i rullestol på rommet, eller ute i fellesområdet der de spiser middag. Siden Koroanen inntraff, har det vært livet hans så å si hver eneste dag. I dag feiret vi bursdagen hans. Så da fikk vi låne et annet, stort rom som til om med hadde vinduer i taket. Det er i slike situasjoner man lærer seg å sette ekstra pris på de små tingene. Ellers ble det varslet nå at vi faktisk kan ta ham med ut dersom vi ønsker det, så lenge vi følger visse forhåndsregler. Og med et ble plutselig verden svært mye større.