Dag 173 (1. september 2020):

Igjen føles «dagliglivet» veldig skjørt. Selv om Hamar er langt herfra, gjør det inntrykk å høre hvordan all aktivitet for barn og unge stenger ned etter et lokalt Koronautbrudd. Det som bekymrer meg mest, er at når høsten nå gjør sitt inntog, med klassisk forkjølelse og influensa, hvor mange vil da gå å teste seg?
Ellers er det interessant å observere alle de som mener at utestedene bør få ha lenger åpent med henvisning til at smitterisikoen ved uorganiserte, sosiale samlinger (som hjemmefester) synes større. Men tror de virkelig at summen av alle fester holdes konstant dersom tilbudet øker? Er det ikke så enkelt som at jo flere festmuligheter som finnes, desto flere folk vil samles? Og det var vel ikke poenget?

Dette innlegget ble publisert i Dagboka. Bokmerk permalenken.