Høstsesongens første fotballtrening hvor «alle» barna er med, avdekker at det skiller en evighet mellom de som holder seg mest inne under Koronatiden, og de som kommer seg ut og bruker kroppen. Jeg innbiller meg at det faktisk er mye verre nå enn det har vært tidligere etter feriepauser. I over i morgen begynner endelig kampsesongen, og for første gang tenker jeg at det blir urettferdig dersom vi lar alle spille like mye. Ja, du hørte riktig. Urettferdig dersom det gjøres likt. Hvorfor? Fordi de som er de mest passive faktisk ikke vil klare å gjennomføre tiltenkt spilletid i løpet av en kamp selv om dette normalt begrenser seg til 40 minutter. Og da er det faktisk min vurdering at å be de om å være på banen når de ikke mestrer det fysiske aspektet ved det, vil være urettferdig både overfor dem selv, og overfor resten av laget. Den pedagogiske tilnærmingen til det bør dog være at man tilbyr dem å bytte, slik at det i størst grad får være deres egen avgjørelse. Disse tankene føles litt rare. Er det fordi de innerst inne er feil? Det viktigste er jo å motivere alle barna til å fortsette med fotball. Men jeg mener at den totale spillopplevelsen også påvirker det. Det er bedre å tape 7-3 enn 10-0.
-
Siste innlegg
Arkiv