Dag 158 (16. august 2020):

Jeg tar meg i mye større grad enn tidligere i å tenke at jeg synes familieselskaper er en hyggelig greie. Igjen møtes vi en stor gjeng (19 stk.), og det er mulig at det er det fine været som gjør det, men i etterkant når dagen er over, sitter jeg og tenker at dette er noe av det triveligste jeg har vært med på, på svært lenge. Skal jeg være helt ærlig, tror jeg det er en Korona-effekt. Det å være mange samlet, er nemlig ingen selvfølge lenger, og blant de fremmøtte var også de som meldte om en åpenbar skepsis for slike samlinger, men som tok turen i dag. En passe lang gåtur utendørs i sakte tempo med innlagte badepauser underveis før man endte opp på en utendørsrestaurant midt inne i skogen, var en innertier.