Dag 147 (5. august 2020):

Hva skulle man gjort uten en god natts søvn? Gårsdagens bekymring for en dustete avvikling av fremtidens Korona-arbeidsdager, ble som blåst bort i løpet av natten. Og hvorfor det? Jo, av den enkle grunn at når man reiser midt på dagen, MÅ det regnes som arbeidstid, i alle fall for oss som arbeider med å fikse andres problemer. Alternativet er jo at vi stiller oss utilgjengelig to ganger hver dag på tidspunkter hvor alle tror du er på jobb, og det vil verken bli forstått eller fungere. Så hurra for det. Da opprettholder vi inntil videre mitt viktigste poeng etter Koronatiden, nemlig at vi ikke lenger kaster bort tid når vi reiser. Hurra! Så gjenstår bare spørsmålet om hvordan dette igjen vil bli i post-Korona tider, men det virker det fortsatt til å ligge langt fram i tid. Det er vel heller en større sjanse for at vi må permanent hjemmekontor igjen i nær fremtid. Smittetallene har økt mye den siste uken, men heldigvis er fortsatt antall nye smittede pr. dag på et veldig lavt nivå.
Junior har dratt på sommerleir i dag uten å kjenne noen av de han skal møte. Og det er noe han har ønsket helt selv. Jeg er så imponert. Det der hadde garantert jeg ikke hatt lyst til da jeg var på samme alder.

Dette innlegget ble publisert i Dagboka. Bokmerk permalenken.