I dag har jeg lært om hvordan ord og setninger får STORE bokstaver. Jeg har hatt besøk av moren min, og siden det for svært en sjelden gangs skyld bare var oss to, fikk vi pratet om mye forskjellig. Vanligvis er det nemlig bare den noe tunghørte moren min som holder monolog for et større publikum, og da pleier jeg å koble helt eller delvis ut, men i dag var det som sagt bare oss to, og da gikk plutselig kommunikasjonen begge veier. Hyggelig var det også, men tilbake til de store bokstavene… Når er det man i livet begynner å sitere de man akkurat har pratet med, og presentere det de har sagt til nye mennesker som nyhetsoppleserne på Dagsrevyen?? For det var sånn det var. Vi satt der og pratet om alt mellom himmel og jord, men fortrinnsvis ønsket min mor å prate om andres problemer. Jeg husker ikke hva jeg sa, ikke engang hva som var temaet, men da telefonen til moren min ringte kort tid etterpå og hun tok den, var noe av det første hun gjorde var å gjengi noe jeg hadde ment i en diskusjon som om det var en ny, faktabasert verdensnyhet. Og hun oppga ikke at det var jeg som hadde sagt det. Hvor ble det av kildekritikken og hennes eget ståsted og vurderinger oppe i dette? Kan vi sette det på kontoen for å bli gammel?
-
Siste innlegg
Arkiv