Dag 119 (8. juli 2020):

Vi drar hjem. Den offisielle sommerferien 2020 utafor eget hus for mor, far og barn er over. Nå gjenstår kun sporadiske helgebesøk til svigermor, og med tanke på opplevelsene fra den siste uka, kjenner jeg at jeg ser mer fram til å jobbe enn til å komme tilbake hit på en stund.
Når vi svinger inn i gården hjemme, er det egentlig bare en ting som har forandret seg siden vi dro, og det er meg. Der jeg for snaue to uker siden boblet av arbeidslyst og var klar for å ta tak i «ting og tang» i hus og hage, er det nå helt dødt. Feriefølelsen har kommet og satt seg, og det er ikke snakk om at jeg gidder å gjøre noe som helst her på en stund. I alle fall ikke i dag. Bortsett fra å handle da, for det må vi jo. Håndspritflaskene er de samme som før, butikken er den samme som før, men det er ingen der. Jeg treffer ikke et eneste kjent menneske. Alle har visst dratt på den ferien vi akkurat er ferdige med.