Dag 117 (6. juli 2020):

Nok en dag hvor det slår meg at vi må ha usannsynlig uflaks vi som befinner oss på det stedet hvor det regner minst i løpet av et år siden de siste dagene åpenbart ikke er med på å «trekke tallet for samlet nedbør i Vestfold i 2020» nedover. Reiseselskapene kan bare begynne å gni seg i hendende og smi mens folket er sure og selge de grisedyre pakketurer for sommeren 2021. Det kommer til å bli som å selge vann i Sahara.
Junior og jeg bestemmer oss for å fra og med i dag ha samme holdning til været her som på fjellet, og det betyr at ut på tur skal vi okke som. Kyststien høres jo både vakkert og spennende ut, og fint er det helt til stien plutselig ender i et digert industrianlegg ved Vrengenbrua. Industri trumfer visst allemannsretten hver dag hele uka.