Dag 110 (29. juni 2020):

Der alle var ute i går og dagen før, er det nå ingen ute. Og det er ikke Koronaens skyld. Voksne, barn, båter, bikkjer, alt som er skapt til å være i bevegelse er enten borte eller ligger i ro. Kanskje ikke så rart, den norske sommeren «slik vi kjenner den» som har levd en stund, er tilbake. Fra 30 grader i skyggen i forrigårs, og sikkert nærmere 40 i sola, til en maksimaltemperatur på 14 grader i dag, gjør noe med humøret. Vi går tur forbi kanskje Sørlandets mest populære campingplass, og vi ser så å si ingen folk. De er der, man trenger ikke lure på det, men akkurat nå gjemmer de seg inne på sine 10 kvadratmeter og har det sikkert helt topp med hva man kan ha det helt topp med på 10 kvadratmeter.
Ferie er jo også høytid for krangling, og selv om kona og jeg stort sett har det veldig fint sammen, kommer en av årets 2-3 krangler i dag. Jeg skylder på været, og at vi i dag også har regnet oss fram til at på grunn av korona kommer verken utvekslingsstudenten tilbake på besøk-, eller vi får noen ny student dette året.

Dette innlegget ble publisert i Dagboka. Bokmerk permalenken.