En helt vilt spennende dag er gjennomført, med krabbe-race på stranda og en joggetur i ukjent mark som ekstreme høydepunkter. Det er rart når man er bortskjemt med å kunne ta på seg skoa og løpe i en diger ring som kan være både 10-, 20- eller 40 kilometer i omkrets, og så kommer man til et ukjent sted hvor de innfødte stolt kan melde om at: «Vi har jo lysløypa og det er jo en runde på nesten 4km.» Selv om jeg aldri har løpt 40 kilometer og sjelden løper 20 også, er det en nedtur å få servert en slik rundtur. Halvveis på turen sporer jeg av på en grusvei, løper den til endes, og når jeg kommer tilbake igjen til rundløypa og fullfører den, har jeg akkurat klart å skrape sammen 10 kilometer. Og det i et område som ikke virker som annet en tjern og skog. Tråkker ikke sørlendingene opp nye stier, eller er det det at de ikke er mange nok til å holde dem åpne?
-
Siste innlegg
Arkiv