Dag 92 (11. juni 2020):

Det føles helt spooky å skrive dag 92 og føle at verden samlet sett ikke har kommet et steg videre i Koronakrisen. Faktisk blir det bare verre og verre. Her hjemme virker alt bra, men under overflaten ligger følelsen av at «dette er så bra vi kan få det. Herfra blir det bare verre». Smittetallene akselererer i verden for øvrig, og folk i land som Norge gir nå mer eller mindre beng i smittevernsreglene hvilket borger for en backlash i løpet av kort tid. Vi får bare håpe at vi klarer å stoppe den uten å måtte stoppe samfunnet igjen.
På Stortinget har FrP blitt gitt gjennomslag for å fjerne avgifter på bommer og sukker. På grunn av at inntil 10% av de som er i arbeidsfør alder, har blitt helt eller delvis arbeidsledige med de konsekvensene det betyr for dem, skal altså vi andre 90% som har opplevd stor økning i kjøpekraften gjennom lavere renter på boliglånet og sparte pendlerutgifter, få enda mer. Og hvor kommer pengene fra? Vår felles sparegris, Oljefondet, selvfølgelig. Alle som fullførte matematikk på barneskolenivå skjønner at tiltak som dette gjør at vi får en STOR regning midt i trynet en gang i nær fremtid. I tillegg må barna våre må kutte enda mer til beinet i deres fremtid fordi den fete sparegrisen enten har blitt skinnmager eller helt tom. Det er bare pinlig, flaut!