Dag 84 (3. juni 2020):

Det er sommerfest på jobben, hvilket akkurat nå virker som en selvfølgelighet, men som vi for bare noen uker siden ikke trodde kom til å bli noe av i år. Oppmøte er akkurat i henhold til smittevernsreglene (så vidt under 50), og alt er som det pleier på firmafester, nemlig at man har det veldig hyggelig, noen drikker veldig mye veldig tidlig, og det tar altfor lang tid før maten endelig kommer på bordet slik at de som begynte tidlig får litt ekstra gass på veien mot rustoppen. Eneste skåret i gleden i forhold til om dette hadde vært en vanlig fest, er at Koronaavstanden på 1 meter gjør at antallet du klarer å delta i en samtale med, blir utrolig mye mer begrenset. Den siden du velger å snu deg vekk fra, mister du fullstendig kontakt med fordi de tre nærmeste på den siden du prater til, befinner seg en, to og tre meter vekk fra deg, men du hører like fullt støyen fra resten av festen ganske godt.
Selv må jeg bare innse at jeg er i ferd med å bli altfor gammel, i alle fall mentalt. Når man får et tilbud om å dra hjem tidlig (vi prater kl2000) fordi alternativet er å være hjemme kl0130 på natta, og griper det med begge hender fordi man bare ikke kan utstå tanken av å være så trøtt i morra, vel da er det ganske mange ting man ikke setter like høyt som før.

Dette innlegget ble publisert i Dagboka. Bokmerk permalenken.