Inntrykket er at hverdagen kommer sakte, men sikkert tilbake. I dag var jeg igjen på kontoret i Oslo. På togene var det ganske god plass, men ikke mer enn at noen måtte stå, og på bussen nærmet det seg faktisk grenseland av hva som er tillatt. Men enn så lenge må vi vel kunne si at dette er godt tegn? Grunnen til at jeg faktisk dro på kontoret, var at jeg følte meg overbevisst om at et møte jeg skulle ha med en annen avdelingsleder, ville bli bedre face-to-face enn via skjerm. Temaet var hvordan vi hjelpe hverandre å bli bedre, når utgangspunktet for begge nok er at vi savner mer informasjon fra hverandre, og at vi ikke helt skjønner hvordan vi kan spille hverandre gode. Konklusjonen min etter møtet, er at det var lurt å ta det i form av et fysisk møte. Jeg tror ikke den positive innstillingen vi begge tross alt hadde, hadde vært like synlig uten å kunne seg «hele kroppsspråket» til kollegaen.
På kvelden er det toppkamp i Bundesliga mellom Bayern München og Borussia Dortmund, og den går midt i den tiden jeg pleier å trene. Så hva blir det til? Jeg kjenner at Bundesligakamper for tomme tribuner er ikke det samme, men på en annen side kan jeg trene både etter kampen og en annen dag, og når var det sist mulig å se et slikt storoppgjør live? På tross av at jeg er sulteforet på spennende fotballkamper, velger jeg treninga. Det skal faktisk Koronaen også ha, jeg har blitt flinkere til å røre meg mer hver eneste dag, og ikke bare trene hardt et par utvalgte dager i uka.
-
Siste innlegg
Arkiv