Dag 72 (22. mai 2020):

Ting går fort når det gjelder Korona, og allerede i dag får vi vite at verken pappa eller noen av de andre beboerne på sykehjemmet har testet positivt. Men de kan vel ikke sikkert vite sikkert om hvorvidt de er smittet ennå, så jeg antar at det er grunnen til de sender ut SMS om at selv besøk gjennom vinduet fortsatt må utgå for en tid fremover.
Selv skal jeg for første gang på svært lenge, på en guttetur, og det er det tydeligvis svært mange andre som også skal. Det blir en del køkjøring på veien.
Det er rart hvordan tiden vi er inne i gjør at enhver sosial aktivitet virker som det er evigheter siden vi traff noen. Samtidig gjør jo SMS og sosiale medier at det egentlig ikke virker spesielt lenge siden når vi først treffer hverandre. Det er perfekt innevær når vi ankommer hytta, med sterk vind og regn ute. Mer perfekt tid for å være inne, finnes ikke. Det går ikke mange minuttene før diskusjonene og humoren er i gang omtrent der siste SMS slapp.

Dette innlegget ble publisert i Dagboka. Bokmerk permalenken.