Dag 68 (18. mai 2020):

I dag startet «kampen» for å få tilbake pengene som er betalt inn til en sommerferie som aldri kommer til å bli noe av. Det er ekstremt fascinerende å se hvordan så å si alle bedrifter har endret sin holdning, praksis og retningslinjer for å komme med gjenytelser på en tjeneste de har blitt betalt for, men aldri kommer til å levere. Lufthansa, for eksempel, sier vi har kjøpt en type billetter som ikke gir krav på refusjon av pengene. Smak litt på den. Du kjøper et produkt, produktet blir ikke levert, men produsenten hevder at de likevel kan beholde pengene dine. Som et «plaster på såret», tilbyr de deg å reise en gang i fremtiden utenfor sesong. Slik prater kun et konkursbo.
Når det gjelder hotellet, er nok den økonomiske situasjonen ikke veldig forskjellig, men holdningen en helt annen. De tilbyr oss først å flytte ferien til senere i sommer, men når ikke det går, tilbys vi det samme oppholdet neste sommer. Det er tross alt noe helt annet, og selv om jeg har mine bange anelser om at dette hotellet med litt uflaks ikke eksisterer om et år, er det bedre å bidra med et håp til at både de og oss har noe å se fram til.