Dag 55 (6. mai 2020):

I dag har det vært ekstremt mye å ta stilling til, det har dukket opp ting som ikke engang stod på agendaen, noe som har medført at fritiden har «fått ben å gå på». Likevel sitter jeg her nå og tar meg i at jeg ikke på noe tidspunkt har kjent meg litt stresset, ikke bittelitt engang, ikke høye skuldre, ikke føler jeg meg stresset, ingenting. Kommer det av at jeg hver dag sparer to timer i reisetid kontra den normale hverdagen? Eller kommer det av at det er såpass lenge siden jeg har hatt et så tett dagsprogram? Vanskelig å si, men det kjennes i alle fall veldig godt at det oppleves helt uproblematisk.
Hurra, vi har forhåpentligvis gjennomført vår siste fotballtrening med maksimal gruppestørrelse på 5 personer. Fra og med i morgen kan vi være inntil 15 pr. gruppe. Selv om smittevernsreglene fortsatt skal overholdes, åpner det for helt andre muligheter. I dag hadde vi for øvrig firkant med treneren i midten. At noen endelig kunne stresse spillerne igjen, ble tatt godt i mot.
Min mor har hatt sin siste tunge cellegiftbehandling på en stund, og skal nå over på immunterapibehandling som forhåpentligvis vil virke, men gi langt færre bivirkninger. Det blir særdeles spennende å se hvordan det kommer til å gå. Nå går hun de kjente, men svært lite hyggelige «dag 2 til dag 3 etter kuren»-dagene i møte. Håper det blir for siste gang.