Dag 48 (29. april 2020):

I dag har jeg vært på min første jobb relaterte reise på 50 dager. Det var en litt rar opplevelse. Toget kom inn før forventet tid til så å si hver eneste stasjon (sånn blir det vel når nesten ingen går av eller på) og det var mange stengte butikker sentralt i Oslo. Det mest interessante var likevel møtet jeg var med på, og som vi alle (4) som var der, hadde blitt enige om at var best å få unnagjort «face-to-face». Det var ikke noe galt med møtet, vi fikk gjort det vi skulle og det fungerte bra, men jeg tok meg i å tenke at dette hadde vi fått til like bra på nett nå, men de nye løsningene vi har.
Vel hjemme, så var også klart for noe «nytt», nemlig Koronatidens første fotballtrening for junior. Samtlige spillere hadde meldt seg på forhånd, og med til sammen fem voksne, fikk vi gjennomført en bra trening med 5 forskjellig typer øvelser som la vekt på litt ulike ferdigheter. Gutta var åpenbart glade for å se hverandre igjen, og det betydde nok mye i dag, men hvor mange spillere kommer til og synes at treninger som dette er gøy i lengden? Antall spillere som lurte seg unna, fokuserte på noe annet, mistet konsentrasjonen eller rett og slett ikke gadd mer var foruroligende stort, syntes jeg.
De vil bare spille! Og det får de ikke lov til. På lenge, antageligvis. Jeg redd vi kommer til å miste mange til Fortnite, og at vi antageligvis har gjort det allerede. Det var påtagelig mange som var i bedre form for 50 dager siden. Og vi prater om barn, som strengt tatt ved normal lek, bare skal bli større, sterkere, raskere og bedre koordinert. Vi er ikke der.