Dag 47 (28. april 2020):

Jeg må si det er en rar følelse når man føler det har vært en dag hvor det bare har skjedd sååå mye forskjellig på jobben, og så har jeg ikke flytta meg en meter, ikke vært noe sted. Opplevelsen av alle de ulike tingene er kun i hodet, og årsaken til at de oppleves så ulike er at det mot normalt har berørt veldig mange forskjellige temaer. Veldig rart.
Junior og kameraten har de siste dagene gått fra å treffe hverandre en time etter skolen pluss gjerne en stund på kvelden også, til kun å treffe hverandre en halvtime. Det er ikke noe dårlig stemning, men jeg tror de er mer enn litt klare for å få noen andre impulser. Jeg vil ikke påstå at fantasien deres akkurat har løpt løpsk, og da blir det jo fort litt kjedelig. Egentlig er jeg overrasket over at dette ikke har skjedd mye tidligere.
I morgen er det klart for Korona-sesongens første fotballtrening for junior (og jeg er en av trenerne), i tillegg til at jeg må reise på et møte i Oslo. Ligner jo nesten på en dag i gode, gamle dager!

Dette innlegget ble publisert i Dagboka. Bokmerk permalenken.