Tanken på at ferien snart er over, og at man skal vende tilbake til hjemmekontor og hjemmeskole snart, plager meg denne formiddagen. Ikke det at det egentlig er så ille, både antall arbeidsoppgaver før påske og mengden skolearbeid gjorde at dagene gikk fort, men det er mer tanken på at vi nok i lang tid fremover, «må skaffe stemningen selv», som en gammel Gilde-reklame en gang sa. Inputs fra kolleger og venner, blir i all hovedsak kun gjennom elektroniske kanaler. Trist, men sant.
Kona og junior prater om at de kunne tenke seg hund, men det kan ikke jeg, og grunnen til det, er at jeg er helt sikker på at det er jeg som kommer til å sitte igjen med minst 75% av ansvaret for den hundens vel og ve. Den eneste grunnen til at jeg har et snev av positiv holdning til spørsmålet, er at junior er (ubegrunnet) litt for redd for hunder, og sånn sett hadde en egen hund vært en fin måte å komme over en slik utfordring. Siden jeg delvis er et oppgitt tilfelle, prøver de iherdig å prakke en hund på mormor, men hun sender ballen i retur og lurer på om ikke vi kan skaffe oss en hund, og så kan hun låne den når vi er på ferie? Yeah, right…
-
Siste innlegg
Arkiv