Dag 21 (2. april 2020):

I dag har jeg meldt meg på virtuelt kickoff for det lokale fotball-laget som er tenkt avholdt 8. april. Den mest interessante opplevelsen med det, er at jeg gleder meg, Jeg tror det blir gøy. Hvis noen for en måned siden hadde foreslått noe sånt, hadde jeg garantert vært en av dem som hadde disset det på stedet, og sagt at det var et håpløst tiltak som kommer til å få null oppslutning. Nå, som sagt, både håper og tror jeg at det kommer til å bli gøy, at det blir stor oppslutning, og at det kan gi et kjærkomment tilskudd til en skranten klubbøkonomi.
Noe som ikke var fullt så hyggelig i dag, var at en klassevenn av junior spurte om han ikke få være med junior og hans faste venn når de har gym på hjemmeskolen ettersom det nå er åpnet opp for at inntil 5 barn kan leke/trene sammen så lenge de holder god avstand. Vi stilte oss selvfølgelig positive til det, men så viste det seg at en av foreldrene til juniors faste venn og en kollega på jobben begge har vært litt pjuske de siste dagene, så da ble vi enige med klassevennens foreldre om det nok var smartest å vente av smittevernshensyn. Å avvise barn på den måten, uansett forklaring, er det kjipeste jeg vet om. Barn som vil være med å leke, bør få være med å leke, ferdig snakka, men i Koronaens tid må selv de beste intensjoner vike.