Dag 20 (1. april 2020):

Jeg vekker junior og roper: «Du må stå opp. Du skal på skolen. Koronaen er over.» Det går noen få sekunder, han åpner øynene slapt, ser på meg og sier: «Ha-ha». Så mye for den aprilspøken. Innlevelsen var åpenbart ikke god nok. Jeg prøver meg på en ny ved kjøkkenbordet, og den går han rett på. Så det var ikke det at han husket at det er 1. april. Han bare trodde ikke noe på at Koronatiltakene var over og at skolen skulle begynne igjen.
I nyhetsbildet det siste døgnet har det blitt formidlet i gjentatte repriser og med ulike vinklinger at man godt kan være inntil 5 og for eksempel spille fotball. Det er noe ganske annet enn da de for snaue tre uker siden sa at barna skulle ha maks 1-2 lekekamerater og at det burde være de samme igjennom hele tiltaksperioden. Enkelte golfbaner rapporterer også om at de åpner i dag. I en hverdag sulteforet på fritidsaktiviteter, er dette faktisk to ganske gode nyheter.
Apropos nyheter; Det er fire land utover Norge som interesserer meg, og det er statusen i Italia, Spania, Sverige og USA. Italia fordi de forhåpentligvis er det landet som blir først ferdig med dette på grunn av at befolkningen blir gjennomsmittet og derved immune. Spania fordi de ligner på Italia i utvikling med kaos og null kontroll, men ligger lengre bak i tid og med enda verre utvikling. Sverige fordi de prøver på noe annet, og inntil videre virker å ha noenlunde kontroll. USA er fascinerende uansett hva de driver med og fordi de har klart å skaffe seg et elendig utgangspunkt.

Dette innlegget ble publisert i Dagboka. Bokmerk permalenken.