Dag 16 (28. mars 2020):

Jeg våkner først kl10. Nydelig med en lang natt søvn og veldig fornøyd med at jeg klarer å skille mellom hverdag og fri også når det gjelder søvn. På mobilen er en vennegjeng allerede i gang med å diskutere om smittevernstiltakene vi har satt i gang i Norge er for harde. Tipper de IKKE har den samme diskusjonen i New York i dag, tenker jeg sløvt. For mindre enn to uker siden hadde USA færre smittetilfeller enn Norge. Nå har de flest i verden.
Min kreftsyke mor rapporterer stadig helsemessig fremgang. I dag har hun gått en kjent distanse på samme tid som hun pleide å bruke før hun fikk påvist lungekreft i stadium 4. Ikke verst av en 79-åring. Men hun må holde seg langt unna alt og alle. Hun ringer meg utpå dagen og bestiller en pakke med Microlax og en ny iPad «en dag jeg har tid». Ikke spør hva Microlax’n er til, men når «de gamle» bestiller ny teknologi, er det bare å skyve etter. Det er gull for alle. To timer senere, er alt levert. I retur får jeg noen eldgamle bøker fra 70-tallet som Astrid Lindgren har skrevet. Kanskje junior kan være interessert i å lese dem? Utvalget hans er i alle fall blitt sterkt redusert den siste tide, og siden biblioteket holder stengt, er sjansen større en normalt for at han gidder å se på dem.
Det er muligens årets varmeste dag og flygende insekter, som en diger humle, viser seg for første gang. Vet de hva de går til?

Dette innlegget ble publisert i Dagboka. Bokmerk permalenken.