Dag 12 (24. mars 2020):

Livet på hjemmekontor begynner å sette seg nå. Jeg føler ikke lenger på den samme utålmodigheten/tomheten som i forrige uke. Arbeidsmengden de to siste dagene har tatt seg opp, og det gjør at dagen går fortere. Det er bra.
Jeg pratet med en kamerat i dag som arbeider innenfor telemarketing og har gjort det i over 30 år. Han hadde akkurat, for første gang i sitt liv, mottatt permitteringsvarsel. På grunn av den brått oppståtte fremtidsusikkerheten hos kundene, hadde det i løpet av den siste uka blitt en tilsvarende bråstopp i salget. Vi pratet litt frem og tilbake om situasjonen som har oppstått, og vi konkluderte egentlig med følgende: Er ikke de pålagte restriksjonene ene og alene gjort for at vi skal unngå å overbelaste helsevesenet?
FHI meldte i går at antall smittede i Norge kan være 25 ganger så stort som de offisielle smittetallene. Om vi antar at dødeligheten i Norge er den samme over hele verden betyr det i så fall at Italia nå har nesten 30 millioner smittede, eller cirka halvparten av befolkningen. Det skulle vel i så fall bety at Italia er forbi smittetoppen? Blir spennende å følge med på dem de neste 14 dagene.
I Norge fremstår Korona mer og mer som et byfenomen. Oslo alene har stått for nær halvparten av alle de nye smittede i Norge den siste tiden.
Junior ringte til bestemor i kveld. Selv bestemor, som ikke har så lett for å føle seg ensom, kjenner nok litt på det nå.

Dette innlegget ble publisert i Dagboka. Bokmerk permalenken.