Da er vi i gang med uke to med hjemmeskolen. Det føles så godt vi var bortreist i helga. Akkurat som kontoret fremstår som nettopp kontoret, og ikke som hjemmet. Fint å ha hatt det litt på avstand.
Dessverre er klasseforstanderen syk, så vi må gjennom de samme «barnesykdommene» med den nye læreren. Den første halvtimen føles litt som om å være satt en uke tilbake i tid, men det henter seg heldigvis raskt inn. 11-åringene kan dette nå. Dessverre feiler nok en gang noen av de underliggende systemene, hvilket gjør at jeg må bidra i større grad enn jeg strengt tatt ønsker for at skoledagen skal ha den progresjonen som er tenkt.
I USA uttaler presidenten at «Det er viktig at vi ikke gjør løsningen på problemet større enn problemet selv». Det er et fornuftig standpunkt, men hvordan sørge for det i praksis?
-
Siste innlegg
Arkiv