Det er fredag, og det er innkalt til digital lunsj på jobben. Det er hyggelig å se igjen kollegene om enn også bare via en tidvis hakkete internettlinje. Og lunsjen er som den bør, det vil si kun tant, fjas, latter, og ingenting matnyttig. Bortsett fra at perioden med hjemmekontor forlenges på ubestemt tid.
Kona foreslo sent i går kveld at vi kanskje kunne reise til mormor i helga. Mormor er av den typen som heller dør av Korona enn av ensomhet, så det tar ikke mange sekundene før vi alle synes det er et veldig godt forslag. Tenk reise bort fra dette huset hvor junior og jeg mer eller mindre har tilbragt 22-23 av døgnets 24 timer hver dag den siste uke. For en kjempeidè!
I løpet av dagen tar jeg en telefon til farmor som har vært på sykehuset og fått sin andre dose med cellegift denne uka. Tilsynelatende går det bra, men erfaringene fra forrige runde tilsier at de neste 2-3 dagene, blir de kjipeste. På spørsmål om hvordan hun stiller seg til å få besøk, sier hun at telefonkontakt inntil videre er bra nok. Dette er definitivt ikke tiden for henne til å pådra seg sykdom av noe som helst slag.
Nede på stuebordet begynner et puslespill å ta form. Kan ikke huske forrige gang verken jeg eller noen andre i familien, tok oss tid til noe sånt.
-
Siste innlegg
Arkiv