Kun dager etter at Storbritannia og Sverige proklamerte at de skulle la viruset få spre seg, og «la naturen gå sin gang» mer eller mindre, har begge to begynt å rygge, foss-ro eller kall det hva du vil. Britene blir bedt om å gå hjem og bli hjemme, mens svenskene oppfordrer til mange tiltak «der hvor folk treffes». Og det skjer bare 1-2 dager etter at de samme myndighetene relativt tydelig kommuniserte at det bare var å la viruset spre seg, og ta i mot det som kommer. Nå har vi ingen land igjen som tenker å følge den taktikken. Synd, det hadde vært spennende å se hvordan et slikt case uten noen som helst tiltak hadde endt.
Ellers har jeg pratet med ganske mange folk i dag. Både i forbindelse med jobb og privat. Det var rart å observere hvor mye humøret steg etter de 2-3 første samtalene, helt uten at samtaleinnholdet i seg selv ga noen grunn til det.
Har for øvrig begynt å se meg om etter «inne-prosjekter» for å ha noe mer å drive med utenom arbeidstid. Har hittil kommet til at det hadde vært greit med et par leselamper til og en rullgardin.
I morgen skal moren min til cellegiftbehandling for andre gang. Forrige gang var det jeg som fulgte henne, denne gangen er det en av de andre brødrene mine som gjør det. Det virker ikke spesielt lurt lenger at dette er noe vi bytter på å gjøre.
På kvelden går hele familien en kort tur i skogen. Det er vanskelig ikke å snakke om noe Korona-relatert. Jeg kjenner at jeg savner å se på fotballkamper; å hyle ut min frustrasjon, å juble vilt, å stønne, å skrike. Hvor skal jeg gjøre det nå?
-
Siste innlegg
Arkiv