Dag 1 (13.mars 2020):

Første dag med hjemmeskole. Jeg installerer junior på samme kontor som meg selv, og kjører en stram rutine med frokost som normalt og oppstart til «første time» som om han hadde vært på skolen. Fellesportalen som skolen hadde tenkt til å bruke, fungerer ikke p.g.a. overbelastning. Hvem hadde vel tatt høyde for at hele Norge skulle bruke dette samtidig? Etter lunsj er han ferdig, og han og en kamerat tar med seg en fotball og drar opp i skolegården. Skiheisen er nå også stengt. Forestillingen på teateret avlyses tidlig på ettermiddagen. På tross av at det i vilkårene står at man skal få pengene tilbake ved avlysning, tikker det inn en SMS hvor det står «vi jobber med å finne en ny dato til arrangementet». Min ukvalifiserte gjetning er at teatret ikke har nok penger til å tilbakebetale alle som har kjøpt billetter til de nært forestående forestillingene hvorav nå alle er avlyst.
Utvekslingsstudenten begynner normalt sent på fredager, og står derfor også sent opp i dag, men for henne blir det en forferdelig start på dagen. Cirka kl10 mottar hun e-post fra utvekslingsprogrammet hun følger om at opplegget avsluttes umiddelbart og hun skal flys hjem til Tyskland så fort som overhodet mulig. Oppløst i tårer over at hennes opphold i Norge må avsluttes 3 måneder før tiden, bruker hun resten av ettermiddagen på «å få det ut». Jeg bruker lunsjpausen til å kjøre henne til en bedre samtalepartner enn hva jeg kan være akkurat nå.
Allerede på kvelden kommer det melding om at hun skal fly hjem mandag ettermiddag. Det er bare å begynne å pakke.
Det er fra og med i dag heller ikke lov til å komme på besøk til sykehjemmet der pappa er. Jeg tenker «om han ikke er dement ennå, så blir han det nå».

Dette innlegget ble publisert i Dagboka. Bokmerk permalenken.